Ugyldig testament på grunn av demens

Ugyldig testament på grunn av demens – erfaring fra lagmannsretten

Når kan et testament settes til side fordi testator hadde demens? I en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett ble et testament kjent ugyldig etter arveloven 1972 § 62, fordi testator var «i høg grad sjeleleg svekt» på opprettelsestidspunktet. Dommen gir viktig veiledning om demens og testasjonsevne for både arvinger og testatorer.

Bakgrunn: ugyldig testament på grunn av demens

Saken gjaldt en eldre, ressurssterk testator med betydelig formue, med flere potensielle arvegrener. I et tidligere testament var stefamilien gjort til «største arvegren med betydelige verdier», mens øvrig slekt og særboer var tilgodesett med mindre andeler.

Flere år senere, etter dokumentert kognitiv svikt, demensutredning og sykehjemsopphold, ble det opprettet et nytt testament. Fordelingen ble vesentlig endret, med betydelige forskyvninger mellom arvingene.

Arvingene som tapte på endringen anførte at testator på dette tidspunktet hadde så alvorlig demens at hun manglet testasjonsevne, og at testamentet derfor var ugyldig etter arveloven 1972 § 62. Lagmannsretten ga dem medhold og kjente det siste testamentet ugyldig, slik at det tidligere testamentet skulle gjelde.

Tingretten ga ikke stefamilien medhold i første instans, men etter anke til lagmannsretten, hvor det ble ført omfattende bevisføring med rettsoppnevnt psykiatrisk sakkyndig, fikk stefamilien fullt medhold. Advokatfirmaet Dehn ved advokat og partner Ellen Dehn Arvesen førte saken som prosessfullmektig for stefamilien i både tingretten og lagmannsretten.

Alle navn i denne artikkelen er anonymisert.

Rettslige utgangspunkter – demens og testasjonsevne

Arveloven 1972 § 62: «i høg grad sjeleleg svekt».

Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon avgjøres etter loven som gjaldt da testamentet ble opprettet. Fordi det aktuelle testamentet ble opprettet før den nye arveloven trådte i kraft, måtte spørsmålet vurderes etter den gamle arveloven fra 1972.

Arveloven 1972 § 62 lyder:

Lagmannsretten presiserte at § 62 har to kumulative vilkår:

1.   Testator må være i en av de opplistede sinnstilstandene, i dette tilfellet om hun var «i høg grad sjeleleg svekt». Bevisbyrden ligger hos den som angriper testamentet.

2.   Det må ikke være «usannsynleg» at sinnstilstanden har påvirket innholdet i testamentet. I dette ligger det en presumsjon for påvirkning, slik at den som påberoper seg testamentet har bevisbyrden.

Forarbeider og rettspraksis understreker at det kreves en «kvalifisert grad av sjelelig svekkelse» for å sette et testament til side.

Krav om reell vurdering – ikke nok at innholdet virker «fornuftig»

Et viktig poeng i dommen er at det ikke er nok at testamentet isolert sett fremstår som rimelig. Med henvisning til forarbeidene fremheves det at det:

Retten må altså ha belegg for at testator faktisk har vært i stand til å overveie ulike testasjonsalternativer – for eksempel å beholde tidligere testament, gjøre moderate justeringer eller gjennomføre et større skifte av arvefordelingen.

Betydningen av medisinsk dokumentasjon

Lagmannsretten la, i tråd med Høyesteretts praksis, størst vekt på «skriftlige og tidsnære opplysninger fram til tvisten oppsto», særlig medisinske journaler, demensutredning og uttalelser fra spesialister. Etterfølgende parts- og vitneforklaringer ble tillagt mindre vekt.

Den rettsoppnevnte psykiateren konkluderte med at testator i perioden rundt testamentet hadde så alvorlig svekkelse av arbeidsminne, evne til å produsere tankeinnhold og logisk tenkning at hun var:

Videre ble det vurdert at hun bare kunne «reelt … vurdere kun helt enkel informasjon» og var «svært lett påvirkelig av siste taler».

På denne bakgrunn slo lagmannsretten fast at hun «utvilsomt» hadde en demenssykdom i «alvorlig grad» med «svært dårlig kognitiv funksjonsevne» på tidspunktet testamentet ble opprettet.

Hvorfor ble testamentet kjent ugyldig?

1.      Alvorlig demens og komplekst arveoppgjør

Testator hadde betydelig formue, med mange potensielle arvinger og ulike hensyn å avveie. Lagmannsretten la til grunn at en slik disposisjon forutsetter evne til å håndtere flere variabler og trinnvise resonnementer, noe den sakkyndige vurderte at hun ikke var i stand til.

2.      Manglende «reproduktiv» karakter

Et testament kan i noen tilfeller opprettholdes selv om testator er dement, dersom det bare gjennomfører tidligere, tilstrekkelig overveide planer, en såkalt «reproduktiv disposisjon». Lagmannsretten fant ingen holdepunkter for at innholdet i det siste testamentet var konkret vurdert og avveid før den alvorlige svekkelsen inntrådte. Generelle planer om å «endre testamentet» var ikke nok.

3.      Rasjonelt innhold var ikke tilstrekkelig

Selv om omfordelingen isolert sett kunne fremstå som forståelig, understreket retten at dette ikke var avgjørende. I tråd med forarbeidene ble det lagt til grunn at det ikke er nok at innholdet fremstår «forstandig»; det avgjørende er om testator faktisk hadde mental kapasitet til å «velge og vrake mellom stridende motiver».

4.      Resultatet

Lagmannsretten konkluderte med at testator var «i høy grad sjelelig svekket» og at det ikke var usannsynlig at sinnstilstanden hadde innvirket på testamentets innhold. Testamentet ble derfor kjent ugyldig etter arveloven 1972 § 62, og det tidligere testamentet ble lagt til grunn for arveoppgjøret.

Hva betyr dette for deg som arving eller testator?

Frist for å bestride et testament

Fristen for å varsle tingretten om at gyldigheten bestrides er seks måneder fra arvingene er kjent med både dødsfallet, testamentet og grunnlaget for ugyldighetspåstanden.

I denne saken godtok lagmannsretten at en begjæring om offentlig skifte, hvor det ble opplyst om «tvist mellom arvingene … vedrørende gyldigheten av testament» og vist til «spørsmål om avdøde hadde rettslig handleevne, og/eller var utsatt for utilbørlig påvirkning», var tilstrekkelig varsel om at testamentet ville bli bestridt.

Praktisk innebærer dette at:

• du bør reagere raskt hvis du mener et testament er ugyldig 
• det skriftlige varselet må gi klart uttrykk for at gyldigheten faktisk bestrides – ikke bare at det «kan bli spørsmål om det».

For deg som vurderer å opprette eller endre testament

For eldre testatorer, særlig ved kjent kognitiv svikt eller demensdiagnose, anbefales det å:

• søke juridisk rådgivning tidlig 
• vurdere behovet for samtidig medisinsk vurdering av testasjonsevnen 
• sørge for god dokumentasjon av bakgrunnen for disposisjonene og vurderingen av alternativer

Dette kan redusere risikoen for senere tvister og bidra til at ønskene dine faktisk blir lagt til grunn.

For arvinger som vurderer søksmål

Dommen viser at:

• tidsnær medisinsk og journalført dokumentasjon ofte er avgjørende i saker om demens og testament 
• subjektive inntrykk (for eksempel at testator virket «klar» i en kort samtale) vil normalt veie mindre enn systematiske utredninger 
• det er fullt mulig å nå frem med ugyldighetsinnsigelser, dersom saken bygges grundig opp bevismessig 

Oppsummering og kontakt

Dommen fra lagmannsretten viser at testamenter opprettet i sen fase av et demensforløp kan settes til side når det foreligger alvorlig kognitiv svekkelse og klare bevis for at testator ikke hadde nødvendig vurderingsevne, og illustrerer hvor viktig det er å reagere innen fristen og bygge saken rundt tidsnær medisinsk dokumentasjon.

I denne saken førte vår advokat og partner Ellen Dehn Arvesen saken for arvingene, som fikk fullt medhold i at et testament opprettet i sen demensfase skulle settes til side, og at et tidligere, mer gjennomarbeidet testament skulle gjelde.

Saker hvor testators helsetilstand og demens spiller inn, er ofte krevende både juridisk og menneskelig. De krever grundig vurdering av testasjonsevne, gjennomgang av omfattende medisinske journaler og strukturert bevisføring for domstolene. I Advokatfirmaet Dehn har vi solid erfaring og kompetanse innen komplekse arvesaker.

Har du spørsmål om gyldigheten av et testament, demens og testasjonsevne, eller står du i en lignende situasjon? Ta kontakt med oss. Hos Advokatfirmaet Dehn er vi opptatt av å finne veien gjennom komplekse problemstillinger sammen med klientene.